Få ting skiller polarområdene så tydelig fra resten av verden som lyset. Om sommeren går solen ikke ned, og om vinteren kan det gå uker og måneder uten at den viser seg over horisonten. For den som bor lenger sør, kan det være vanskelig å forestille seg hvordan et døgn uten solnedgang eller en lang periode uten dagslys faktisk føles. I denne artikkelen ser vi på hva som skjer, hvorfor det skjer, og hvordan lyset preger livet både i Arktis og Antarktis.
Jordaksen er forklaringen
Årsaken til midnattssol og mørketid er at jordaksen heller omtrent 23,5 grader i forhold til jordens bane rundt solen. Gjennom året vender derfor først den ene og så den andre halvkulen seg mer mot solen. Når den nordlige halvkulen heller mot solen, er det sommer i nord og vinter i sør, og omvendt.
Polarsirklene, som ligger på omtrent 66,5 grader nord og sør, markerer grensen for hvor dette blir merkbart. Nord for den nordlige polarsirkelen er det minst ett døgn i året der solen ikke går ned, og minst ett døgn der den ikke står opp. Jo lenger nord man kommer, desto lengre varer periodene. Helt ved polpunktene er året i praksis delt i to, med omtrent et halvt år med sol og et halvt år uten.
Midnattssol: når dagen aldri tar slutt
I perioden med midnattssol står solen over horisonten hele døgnet. Den beveger seg i en ring på himmelen, lavt i nord om natten og høyere i sør midt på dagen. På Svalbard varer midnattssolen fra rundt 20. april til slutten av august, mens perioden blir kortere jo lenger sør man kommer på fastlandet i Nord-Norge.
For dyr og planter er dette en hektisk tid. Sommeren er kort, og vekstsesongen må utnyttes fullt ut. Sjøfugl hekker i store kolonier, og plantene blomstrer raskt før kulden kommer tilbake. I Antarktis skjer det samme rundt desember og januar, når det er sommer på den sørlige halvkulen.
Mørketid: mer enn bare mørke
Mørketid betyr at solen holder seg under horisonten hele døgnet. Det er likevel sjelden helt mørkt hele tiden. I begynnelsen og slutten av mørketiden lyser solen opp himmelen fra under horisonten midt på dagen og gir et blått, dempet lys som mange setter stor pris på. Lenger inn i mørketiden, og jo nærmere polen man kommer, blir dette skumringslyset svakere.
I Longyearbyen er solen under horisonten fra slutten av oktober til midten av februar. Når solen kommer tilbake, markeres det tradisjonelt med solfest. Mørketiden er også den beste tiden for å se nordlys, fordi himmelen da er mørk nok til at nordlyset blir godt synlig.
Hvordan mennesker og dyr tilpasser seg
Det ekstreme lyset påvirker døgnrytmen. Mange som bor i nord bruker mørke gardiner om sommeren for å sove godt, og god belysning innendørs om vinteren. Dyrene har sine egne strategier. Svalbardreinen er tilpasset lange vintre med lite mat, mens mange fugler trekker sørover før mørketiden setter inn. Isbjørnen er aktiv også i mørketiden og jakter sel på havisen der isen ligger.
I Antarktis er det ingen fastboende befolkning, men forskere og teknikere overvintrer på flere av forskningsstasjonene og lever med mørketid i flere måneder. For dem er det ofte en stor begivenhet når solen igjen titter over horisonten.
To sider av samme sak
Midnattssol og mørketid er to sider av samme sak, og begge er en direkte følge av jordens helning. Lyset styrer både naturen og hverdagen i polarområdene, og det er en stor del av grunnen til at mange reisende drømmer om å oppleve nord og sør. Vil du vite mer om forskjellene mellom de to polområdene, kan du lese siden vår om Antarktis og Arktis, eller fortsette med artikkelen Arktis – verdens nordlige region.
