Nyheter

Isbjørn

Isbjørnen er verdens største rovpattedyr, og er sammen med kodiakbjørnen de største artene av bjørnefamilien. I bjørnefamilien finnes det åtte ulike typer bjørner; amerikansk svartbjørn, kragebjørn, brunbjørn, isbjørn, leppebjørn, malayabjørn og de to underartene; brillebjørn og kjempepanda. Selv om alle dette er en liten gruppe med dyr, kan du finne bjørnearter over hele verden. I Skandinavia, langs den norsksvenske grensen, over store deler av Russland, Asia (India og Malaysia), det amerikanske kontinentet (Alaska, Sør-Amerika, fastlandet i USA og Canada) – og Arktis.

isbjørner, polarenvironment.noKort innføring om isbjørnen

Isbjørnen (på latinsk Ursus maritimus) har blitt selve symbolet på snø og is i verden. Man finner første og fremst isbjørner i Arktis, som Svalbard. Men isbjørn har også blitt observert så langt sør som på Island (). Det antas at verdens isbjørnbestand er på mellom 20 000 til 25 000 isbjørner, og disse er spredd over hele Arktis. Det er også beregnet at isbjørnbestanden består av 19 populasjoner. På Svalbard er det estimert at det er cirka 3000 isbjørner, og 1000 av disse oppholder seg på den norske siden.

Isbjørnen er som nevnt en av verdens største rovpattedyr, og kan ha en kroppslengde på 250 til 300 cm, og kan veie et sted mellom 250 til 650 kg (hanner) og 175 til 300 kg (hunner). Isbjørners parringstid er fra april til juni, med en drektighetsperiode på 9 måneder. Isbjørner har evnen til å ha en embryonisk diapause, som betyr at et pattedyr kan utsette implantasjonen til et mer gunstig tidspunkt. Når isbjørnhunnen er klar for å nedkomme, som regel skjer i de kaldeste vintermånedene, desember, januar og februar, graver hun seg ned, og lager et hi. Der blir som regel 1 til 3 unger født, og de er veldig små, ofte på størrelse med en rotte. De første ukene er de blinde, og er helt avhengige av moren de første månedene før de forlater hiet. Isbjørnunger lever sammen med moren til de er rundt to år gamle. Isbjørner som lever fritt antas å leve til de er omtrent 25 til 30 år gamle.

Isbjørner er hovedsakelig kjøttetere, noe som er uvanlig for medlemmer av bjørnefamilien. Sel er den største kilden til næring for isbjørner, og det samme er hvalross, og andre dyr man finner i Arktis, som fjellrev, fisk og sjøfugl. Hvis et hvalkadaver dukker opp der isbjørner ferdes, kan dette mette isbjørner i lang tid.

En isbjørnhunne og hennes isbjørnunge
En isbjørnhunne og hennes isbjørnunge

Klimaforandringer — den største trusselen mot isbjørner

Isbjørnen har de siste årene blitt selve symbolet på klimaforandringene, med nedsmeltingen av pakkisen på Arktis, fører det til at isbjørnens levegrunnlag har sunket betraktelig. Isbjørner har ingen naturlige fiender, utenom dem selv og mennesker, så den største trusselen for isbjørnens overlevelse er tap av dens habitat. På grunn av klimaendringer, som mest sannsynlig er menneskeskapte, forsvinner havisen i Arktis litt etter litt. Det er på havisen at isbjørnen finner det meste av sitt livsgrunnlag, for det er her den finner mat. Selen er like avhengig av havisen, som det isbjørnen er, og forsvinner den, forsvinner en stor næringskilde for isbjørner.

Isbjørnen er fredet gjennom Isbjørnavtalen, som er en avtale inngått mellom statene Norge, Russland, Grønland (Danmark), USA og Canada, som alle er polarnasjoner. Avtalen om vern av isbjørn, fra 1973, stadfester at isbjørner er totalfredet i Arktis. Denne avtalen har et lite unntak, som er at urbefolkningen i visse arktiske områder har rett på en liten kvote til å drive med jakt, på grunn av kultur og tradisjon. Isbjørnen står ikke på Verdens naturvernunions rødliste for truede arter, men det er allikevel satt i gang tiltak for å bevare denne bjørnearten. Og de norske isbjørnene blir nøye fulgt med på av polarforskere. Dette gjør de ved å merke isbjørnene og overvåkning med satellitt.

Selv om isbjørnens status ikke er kritisk per i dag, er dette fremdeles et viktig og majestetisk dyr – som kan være det dyret som om et hundreår vil representere hva nåtidens menneskehet gjorde for å sikre verden mot klimaforandringer.

 

 

Antarktistraktaten

Antarktistraktaten ble signert 1. desember 1959. Og omhandler hvordan det eneste kontinentet i verden som ikke har et innfødt folkeslag skal behandles. Denne internasjonale avtalen omhandler områdene som ligger 60° sør. Da den ble signert i 1959, var det 12 stater som tiltrådte den, stater som hadde aktivitet mellom 1957-1959. Disse var Sovjetunionen, USA, Argentina, Australia, Sør-Afrika, Frankrike, Chile, Japan, Norge, New Zealand, Storbritannia og Belgia. Avtalen ble først ratifisert i 1961. Mens det i dag er 50 land som har underskrevet traktaten.

 

antarktistraktaten medlemslandLitt om traktaten

Sekretariatet for Antarktistraktaten er de som styrer det daglige arbeidet, og ble etablert i 2004, og har siden det holdt til i Argentinas hovedstad, Buenos Aires. Mesteparten av planleggingen av de årlige møtene og koordinering av samarbeidet mellom medlemslandene blir utført her.

Hovedtrekkene ved avtalen er å sikre is- og landområdene som ligger 60° sør, altså Antarktis. At områdene kun skal brukes til forskning og andre fredelige formål, og sikre området for at det aldri vil være noen militær tilstedeværelse eller at internasjonale konflikter skal ta sted på området. Den sier blant annet at det er forbudt med prøvesprenging av kjernefysiske våpen på Antarktis. Avtalen sier videre at Antarktis er et vitenskapelig reservat, hvor forskning skal være kontinentets viktigste område.

Avtalen sier også at det skal være fritt bytte av informasjon og personell mellom medlemslandene. Så lenge avtalen er i kraft, kan ingen stille territoriale krav om suverenitet, og avtalen gjelder for alle landområder som ligger 60° sør. Alle medlemsland har fri tilgang på alle områder i Antarktis, både gjennom luften og landområdene, og skal ha rett på å kunne inspisere alt som er av stasjoner, installasjoner og det som er av utstyr. I tillegg må det rapporteres om alt som skjer av aktiviteter med militære og militært personell. Selv om traktaten forbyr militær virksomhet, betyr ikke det at det er forbud mot tilstedeværelse av militært personell. antarktis, isbading, polarenvironment.no

Kritikk

Det er noen som protesterer på Antarktistraktaten, og mener at stater som er underlagt Antarktistraktaten oppfører seg som imperialistherrer på et statsløst kontinent. Dette sier i alle fall oppdagelsesreiseren Jarle Andhøy, som tidligere har hatt problemer med loven, fordi han reiste til Antarktis uten å søke om tillatelse. Noe man alltid skal gjøre, og søknaden skal sendes inn et år i forveien av ferden til Antarktis.

Selv om det finnes kritikere av Antarktistraktaten, har denne internasjonale avtalen hatt en verdi. I en tid hvor store deler av verden er under hardt press på grunn av forurensning, utrydning av dyr og miljøgifter, har man klart å bevare økosystemet i Antarktis. Som kjent er Antarktis en av de få områdene i verden som har en uberørt natur, og hvor villmarken fremdeles er 100 % bevart. Økosystemet er fremdeles intakt, og det rike dyrelivet, med blant annet pingviner, seler og hvaler, blomstrer.

Svalbard

Tidlig historie på Svalbard

Svalbard er en norsk øygruppe, som også ligger i Arktis. Geografisk kan du plassere Svalbard midt mellom Nordpolen og det norske fastlandet. Øygruppen var ubebodd og uutforsket frem til 1607, da den engelske oppdagelsesreiseren, Henry Hudson, oppdaget all mulighetene Svalbard hadde å by på, og da særlig fangstmuligheter. Dette fikk også tyske, nederlandske, franske, danske og norske sjømenn nyss om, og det ble fort rift over Svalbards territorium. Den dansk-norske kongen, Christian 4, påsto standhaftig at Svalbard tilhørte det norske landet Grønland, og at Norge alltid hadde hatt krav på land i Nordishavet. Det ble aldri noen løsning på spørsmålet om Svalbards territorium og suverenitet, men striden ga seg da det til slutt viste seg at det ikke var så lønnsomt å bedrive fangst på Svalbard allikevel.

Skilt som viser til at det er isbjørnfare på hele Svalbard.
Skilt som viser til at det er isbjørnfare på hele Svalbard

Norsk overhøyhet

Da hvalfangstjaget ga seg, var det russiske pelsjegere som skulle prege den arktiske øygruppen. Fra 1715 begynte disse å overvintre på Svalbard, men de begynte å gi seg rundt 1850. Det samme gjaldt ikke for norske jegere, som også begynte å overvintre på Svalbard rundt 1790. Da kullutvinning på alvor ble en realitet på Svalbard, i 1905, kom spørsmålet om suverenitet opp igjen. Det skulle ta 15 år, før Norge tilslutt ble tildelt overhøyheten over Svalbard i 1920.  Med overhøyhet, menes det at Svalbard er et norsk område, men Norge har ikke lov til å drive med militær virksomhet på øygruppen, og andre nasjoner som har skrevet under Svalbard-traktaten, skal ha lik rett til å bedrive økonomisk virksomhet på øygruppen.

Isbjørner er det mye av på Svalbard.
Isbjørner er det mye av på Svalbard.

Kings Bay-ulykken

Kings Bay er et eldre navn på Kongsfjorden, som ligger på Spitsbergen. I 1916 ble Kings Bay Kull Copani etablert i Ny-Ålesund, som var et gruveselskap. 5. november 1962 var det en gasseksplosjon i  gruvene, og 21 mennesker omkom. Denne ulykken er den største gruveulykken  Norges historie. Kings Bay-saken var så alvorlig, at det faktisk første til regjeringskrise. Dette fordi rapporten som ble sluppet året etter, 1963, viste at det var alvorlige brudd på sikkerhetsforskriftene. Dette førte til at de borgerlige partiene stilte et mistillitsforslag mot den daværende arbeiderparti-regjeringen, ledet av Einar Gerhardsen. Gerhardsen-regjeringen måtte da gå av.

Kart over Svalbard
Kart over Svalbard.

Svalbard i dag

I dag prøver Svalbard å bevege seg bort fra kullgruvedrift, og satser mer på forskning og turisme. På Zeppelinfjellet, 474 meter over havet, ligger forskningsstasjonen kalt Zeppelinobservatoriet. Denne brukes av Norsk Polarinstitutt, og blir finansiert av Miljøverndepartementet. Med forskning utført på Zeppelinobservatoriet, kan man blant annet kartlegge klimaendringer og annen type form for forurensning. Svalbard baserer seg også mye på turisme, og flere og flere mennesker velger å legge ferien sin på den arktiske øygruppen.

De ikoniske husene i Longyearbyen.
De ikoniske husene i Longyearbyen.