Ernest Shackleton

renest

Ernest Henry Shackleton var en engelsk-irsk polfarer mest kjent for å ha ledet Endurance-ekspedisjonen mellom 1914 og 1916. Han ble født 15 februar 1874 i County Kildare i Irland, hvor hans far jobbet som lege. Senere flyttet familien til London hvor Shackleton startet på utdannelsen sin. Han avfeide sin fars ønske om at han burde bli lege og satset heller på en kariere i marinen. 1898 fikk han tittelen Master Explorer og reiste mye rundt på de syv hav.

Antarktis blir måleternest

I 1901 ble han valgt ut til å være med på Robert Scott-ledet ekspedisjon til Antarktis. Sammen med Scott gikk han mot Sydpolen, men ble tvunget til å returnere etter at han ble syk under de ekstremt vanskelig forholdene som møtte dem der. Han lærte likevel masse av opplevelsen og tilegnet seg verdifull erfaring.

Etter at han returnerte til Storbritannia tilbrakte Shackleton tiden sin som journalist, før han ble utnevnt til “Secretary of the Scottish Royal Geographical Society”. I 1906 prøvde han seg som politiker ved parlamentet i Dundee, men mislyktes. Han begynte dermed med å planlegge sin neste ekspedisjon til Antarktis. Her var han kaptein på sitt eget skip Nimrod, under denne ekspedisjonen klatret han blant annet til topps på fjellet Elbrus, gjorde mange viktige oppdagelser. For denne reisen ble han adlet.

Ikke med Scott til Sypolen

Robert Falcon Scott prøvde i 1911 på nytt å nå Sydpolen, denne gangen uten sin tidligere følgesvenn Shackleton. Kanskje hadde de vokst seg for store for hverandre, slik at det ikke var plass til to så markante oppdagere og personnligheter på en ekspedisjon. I Ettertid mente mange at Robert Falcon Scott burde ha tatt med seg Shackleton på grunn av hans unike kunnskaper om Antarktis. Scott kom som vi vet aldri tilbake fra denne ekspedisjonen i live etter at Roald Amundsen hadde nådd Sydpolen før ham.