Nyheter

Kalaallit Nunaat

Usikker på hva vi viser til i overskriften i dag? Kalaallit Nunaat er det grønlandske navnet som inuittene bruker på hjemlandet sitt, og det betyr ‘Menneskenes land’. Grønland er en del av det danske riksfellesskapet, de har danske kroner som valuta og Dronning Margrethe er også statsoverhode og monark for de rundt 60 000 som bor på Grønland. De har egen landsstyreformann, det vil si han er regjeringssjef på Grønland. De har hatt såkalt Hjemmestyre siden 1979, og parlamentet er Grønlands landsting. Der tas alle beslutninger som angår Grønlands interne styring, men i saker som angår både Grønland og Danmark så må avgjørelsen tas i samarbeid mellom Landstinget og Folketinget i Danmark. Dette gjelder bl.a.: utenriks- og forsvarspolitikk, politi og domstoler, valuta og hele råstoffområdet.

nuuk with nordic lights

Inuitter og vikinger

gammelt bilde av inuitterUrbefolkningen er inuittene, og man tror at de kom fra de kanadiske øyene en eller annen gang rundt år 900. Det er spor etter mennesker på Grønland som går helt tilbake til 2500 f.Kr, men man aner ikke hvem de var eller hvor de kom fra. Ca rundt år 1000 kom de første norrøne vikingene, under ledelse av Eirik Raude, for første gang til Grønland. Og det er et viktig poeng, for sønnen til Eirik Raude var Leiv Eriksson, og det var fra Grønland at Leiv utforsket kysten av Nord Amerika, flere hundre år før Christopher Columbus kom dit. De norrøne vikingene bygget sine gårder på Grønlands vestkyst, og de livnærte seg av jordbruk, fangst og fiske. Det ble til og med opprettet et eget norsk bispesete, men den norrøne befolkningen forsvant sakte men sikkert fra Grønland, uten at man er helt sikre på hva som skjedde med dem og hvorfor de forlot sine hjem og gårder 400 år etter de først kom. Det er mange teorier, alt fra epidemier, indre stridigheter, angrep fra inuitter og sjørøvere til klimaendringer og overbefolkning. Noen hevder sågar at de ble bortført av portugisiske pirater for å så bli slaver på sukkerplantasjer på Tenerife.  Uansett grunn, så forsvant de sakte men sikkert fra Grønland, og den siste sikre observasjonen stammer fra et bryllup i Hvalsey kirke i 1408. Norske Helge Ingstad var sysselmann på Grønland og skrev en bok om livet der, han var også kjent som den som beviste at Leiv Eriksson var den som først oppdaget Amerika.

Grønland er verdens største øy

For selv om Grønland er verdens største øy er det slett ikke hele øya som er brukbar for jordbruk, rundt 80 % er dekket av is.  Grønlands innlandsis er verdens største isbre, og selv om den krymper så er det heldigvis en stund til den forsvinner helt med alt hva det bringer med seg av globale konsekvenser. Og som på 1000-tallet når de norrøne kom, så bor fremdeles de fleste innbyggerne på vestkysten av øya. Hovedstaden Nuuk (Godthåb) ligger også her, og blant annet har den den enkle og vakre Nuuk katedralen. Som man forventer av en hvilken som helst hovedstad så har Nuuk alt hva en turist kan ønske seg, utflukter, museer, shopping og uteliv. Kommer man vinterstid er også sjansen høy for å få se det magiske nordlyset.

Det moderne Grønland

Nuuk katedralen
Nuuk katedralen

Den grønlandske økonomien er fremdeles avhengig av eksport av reker og fisk, inntekter av gruvedrift og store subsidier fra den danske regjeringen. Hele 91 % av all Grønlands eksport i 2015 kom fra eksport av reker og fisk, så de er svært sårbare for svingninger i pris og etterspørsel av disse råvarene. Men i tillegg til fiskerier så har også Grønland gruver hvor det kan hentes ut gull, sink og rubiner og flere mineraler og . Blant annet skal det være forekomster av rubiner og rosa safirer i den lille bygden Fiskenæsset, eller Qeqertarsuatsiaat på inuitt; som er verdens største og rikeste forekomster i fast fjell som er kartlagt. Det kan se ut som det kanskje kommer et nytt gullrush på Grønland som det var i historiske tider i Klondyke i USA. Vi får håpe at grønlenderne har lørt av historien og regulerer noe bedre enn det som ble gjort i Ville Vesten.

 

Klimaforskning

Inuittene på Grønland jakter fremdeles på isen etter sel og bjørn, og de jakter hval i fjordene på Grønland. Størstedelen av befolkningen på Grønland regner seg selv som inuitter og de snakker helst inuitt men dansk blir undervist på skolene. Noen er dansker bor også der og det er til enhver tid en del forskere som er stasjonert på Grønland. Klimaforskningen ser ofte til Grønland for å se hvordan ‘den arktiske helsen’ er. De har adgang til eldgamle isbreer, mer eller mindre urørt arktisk villmark og et moderne samfunn som er utstyrt til å støtte opp under prosjekter og de har et senter for klimaforskning i Nuuk. Mange forskere vil bruke Grønland som base, også dra på kortere ekspedisjoner til andre polare strøk for å undersøke effekten av klimaendringel o.l. Grønland har på mange måter blitt som et termometer for den arktiske tilstanden, og endringer der kan forutses til også å gjelde andre områder. Menneskets inntog har hatt effekt på miljøet på Grønland, men det er det moderne mennesket som har gjort mest skade. Nye teknologier er både et gode og et onde, og det diskuteres høyt og bredt om man skal begynne å utvinne de muligvis enorme oljetilgangene som er både i fjorder og havområder og ikke minst under innlandsisen selv. Hva som blir avgjørelsen må vi vente og se, en avveining må gjøres i forhold til både økonomi, klima og hva som er til beste for befolkningen.

isbjørn i midnattssol

Isfjell

ferryland viral
Noe av det mest fascinerende vi har i våre polarområder er isbreer, spesielt når de ‘kalver’, da vil et isfjell dannes som beveger seg med havstrømmen sørover. Isfjell er store ismasser som løsner fra breer i havet. De aller største isfjellene brekkes løs av tidevannet, og de som er mindre faller fra bratte brefronter eller stup. De fleste isfjellene kommer fra Grønland og føres med Labradorstrømmen til Newfoundlands — fjordene og de siste ukene har spesielt ett isfjell gått viralt i verden. Et rekordstort isfjell ligger nemlig rett ved land ved kystbyen Ferryland på Newfoundland. Det skal godt gjøres å unngå å ha sett bildet av isfjellet som har lagt seg til ro ved denne søvnige lille byen denne våren.

Iceberg Alley er isfjellenes motorvei

Isfjell er et vanlig syn langs Newfoundlands kyst på vårparten, de ligger nemlig i den såkalte ‘Iceberg Alley’ og her kommer det ofte isberg forbi på vei sørover.  Men ikke av denne størrelsesordenen, og ikke så tett på land. Ordfører Adrian Kavanagh i Ferryland sier til CTV News at det ser ut som dette isfjellet har gått på grunn, og kan bli liggende lenge. Han sier også at dette er det største isfjellet han noen gang har sett. Små og store skuelystne kjører hundrevis av kilometer for å valfarte hit, og flere kommer nok ettersom nyhetssaken går sin seiersgang på sosiale medier. Og selv om dette unike synet har bragt hundrevis av turister til den lille kystbyen for å ta bilder, beundre naturens under og dermed hjelper lokaløkonomien i samme slengen; er det mange som ikke er like glade i is-kjempen som ligger rett utenfor kysten deres. Dette bildet tatt fra en drone viser deg Ferryland fjellet fra motsatt side – tenk at dette kun er toppen av isfjellet!ferryland fjellet fra drone

Både store og små isfjell kan være til stor fare for sjøtrafikk, som ofte må omdirigeres og vi husker alle det aller mest berømte isfjellet i historien som sank Titanic en mørk natt i Atlanterhavet 14 april 1912. Fiskere i lokalområdet til Ferryland må nå ta sine forholdsregler og utvise ekstrem forsiktighet, da dette enorme isfjellet når som helst kan brekke opp i mindre deler, der det nå ligger i varmere vann i deres nabolag. En liten fiskebåt har ikke mye å stille opp med om dette isfjellet plutselig skulle bryte opp, og bølgene som skapes ved både kalving av bre og isfjell som brytes kan i verste fall synke båten eller føre til store skader. Det går an å taue mindre isfjell bort fra kyst- og andre havinstallasjoner, men dette er så stort at her må naturen få gå sin gang. Så enten vil isfjellet smelte av seg selv mens det ligger på grunn ved Ferryland eller fortsette å bevege seg videre sørover. Og som det sies i ordtakene: “Man ser bare toppen av isfjellet”. Mesteparten av et isfjell vil være under vannoverflaten, så selv om det kan føles som man er langt nok fra isfjellet i sin lille båt, så kan det være at du sitter på skulderen til en undervannskjempe som når som helst kan snu seg og riste deg av.

isfjell over og under vann

Newfoundlenderne er vant til dramatisk natur og flere, mindre isfjell kan sees ute i havet og det er sterk vind som driver dem sørover fra Grønland. Så langt i år er det registrert over 600 isfjell i Nord-Atlanteren, langt over normalen. Eksperter mener økningen i år (i hele sesongen i 2016 ble det registrert 687 isfjell) skyldes uvanlig sterk vind og sesongen er ikke over enda så her kan rekorder ryke i 2017. Vår egen nasjonalhelt Fridtjof Nansen hadde sin første ekspedisjon til nettopp Grønland, og er den første som dokumentert har krysset Grønland på ski. Dette tok noe lenger tid enn han hadde forutsett, og dermed måtte han og mannskapet overvintre på Grønland da de ikke rakk siste båt ut før vinteren. Tiden brukte selvsagt Nansen på å studere inuittene og Grønland i seg selv. I dag vil nok en overvintring på Grønland være noe enklere med moderne teknologi som mobiler og nettbrett;  internett gir oss alt hva vi kan ønske oss av underholdning som for eksempel nettcasino og film/TV når vi måtte ønske det. Det vil nok uansett ha sine utfordringer med mørketid, kulde og en lang vinter før fjordene åpnes for turistskip igjen. Hvert år kommer diskusjonen om Grønlandsisen smelter eller ikke og eventuelt hvilken effekt dette kan få for resten av verden når forskerne kommer tilbake fra sine vinterekspedisjoner. Det at vi nå ser flere og flere isfjell som sliter seg løs fra breeene, kan ha sin sammenheng med varmere hav og menneskeskapte klimaendringer.

Isfjell og klimaendringer

Det norske Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) i Bergen er et internasjonalt klimaforskningssenter, og det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norden. De har hatt flere omfattende forskningsprosjekt på Grønland. Professor ved Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen, Kerim Hestnes Nisancioglu, sier  blant annet «Det er vanskelig å si hvor stor del av økningen vi ser av isfjell som skyldes endringer på Grønland og hvor mye som er knyttet til endringer i vindfeltet. Sannsynligvis er vinden en viktigere faktor i den situasjonen vi har nå» Klimaendringer; om de er menneskeskapte eller naturlige svingninger, hvilke konsekvenser det vil ha osv vil nok diskuteres i mange år fremover — om forskning, politikk og big business noen sinne kommer til enighet gjenstår å se. Is og det dramatiske landskapet det skaper, vil uansett fortsette å fascinere mennesket og mange vil nok fortsette å teste seg selv og sine grenser på ekspedisjoner akkurat som vi nå har gjort i godt over 100 år. isfjell basseng dykker

Turisme i polare strøk

I mellomtiden har lille Ferryland hvertfall nå mye å gjøre med de tilreisende turistene som kommer ens ærend for å se på naturfenomenet. På en lang kjøretur til Ferryland kan man for eksempel ta en pause og spille slot spillet Polar Picnic på mobilen eller nettbrettet. Om man er usikker på hvor de beste mobilcasinoene finnes så har Nye Casinosider en oversikt over dette. Når man er ute på langtur og sitter i passasjersetet så kan det lett bli litt kjedelig, uansett hvor mektig natur man kjører gjennom. Det er kanskje ikke dramatiske isfjell der, men muligheten til å vinne store premier fins alltid. Hva med nok en tur til polare strøk for å se alle de andre fantastiske skuene man kan finne. Hva med et cruise til Grønland, hvor de fleste isfjell dannes? Eller en fjordekspedisjon i Arktis hvor du kan tilbringe en lys sommernatt på dekk under midnattssolen? Vår egen norske stolthet Hurtigruten har flotte turer som kan ta deg med til fantastiske destinasjoner, og som sin navnesøster fra Nansens sagnomsuste Fram ekspedisjon er det Hurtigruten M/S Fram som går i disse farvannene.

Noe å tenke på

Denne gjengen er klare til å bli med deg på tur
Denne gjengen er klare til å bli med deg på tur

Det er hevet over enhver tvil at våre polare nærområder kan by på utrolige opplevelser og eventyr som ikke finnes andre steder på kloden vår. Husk bare å behandle disse skjøre og sårbare områdene med respekt, tenk bevaring og miljøvern når du befinner deg der. Bruk hundeslede istedet for snøscooter, for eksempel. Hold deg til områdene som er satt opp for oss turister slik at vi sammen kan klare å bevare økosystemet i mange generasjoner fremover. Arktis er et av jordens siste store områder med tilnærmet uberørt natur og det er opp til oss å hjelpe til slik at det også i fremtiden vil fremstå slik og ikke bare være sider i en historiebok.

Vi har tidligere skrevet om planlegging av turer og ekspedisjoner i vill norsk natur, så om dette har gitt deg lyst til å ta en ny tur er denne artikkelen et godt utgangspunkt for planleggingen. Skal man til arktiske områder bør man i tillegg snakke med eksperter, høre på lokalkjente og sørge for at man har det som trengs av moderne teknologi både når det kommer til bekledning, kommunikasjon og sikkerhet. Mennesket blir fort lite i denne delen av verden og man får kjent på de mektigste naturkreftene planeten har å by på.

Uansett om du ønsker deg en ekspedisjonstur, med hund, slede, telt og soveposer eller går for en mer avslappet ekspedisjon med cruisebåt og hotell – vi tror ikke du vil angre på det og mest sannsynlig ønske deg tilbake så snart du kommer hjem!

Robert Falcon Scott

Robert Falcon Scott ble født 6 juni i 1898 i Devenport. Allerede som 13-åring reiste han til sjøs og tjenestegjorde på en rekke skip på 1880- og 1890-tallet. Han er mest kjent for kappløpet med Roald Amundsen mot Sydpolen.

Mekaniske sleder hunder og ponnier

Royal Geographical Society ble oppmerksomme på hans maritime iver og talent og utnevnte han til å lede det som ble kalt  National Antarctic Expedition mellom 1901 og 1904. Denne ekspedisjonen som også Ernest Shackleton var med på nådde lenger sør enn noe menneske hadde vært tidligere og Scott returnerte til Storbrittania som en helt. Men dette var ikke nok for Robert Falcon Scott, han hadde satt seg som mål å nå det sydligste punktet som på jordkloden.

Juni 1910 forlot Scott Cardiff med valfangstskuta Terra Nova fast bestemt på å nå Sydpolen. Med seg hadde de mekaniske sleder ponnier og hunder. Det viste seg imidlertidig raskt at sledene og ponniene ikke maktet de tøffe forholdene i Antarktis og truppen ble tvunget til å fortsette videre uten dem gjennom ekstremvær og ugjestmildt terreng. Ved midten av desember snudde også hundene, dermed måtte Scott sammen med Wilson, Oates, Bowers og Evans gå både mot og tilbake fra Sydpolen til fots.

scott222

Kappløpet mot Sypolen

Scott nådde polen 17 januar 1912, der oppdaget de et norsk flagg plantet på verdens sydligste punkt og det ble klart at den Roald Amundsen-ledete ekspedisjonen hadde kommet før dem. Motløse og skuffede startet de på den 1500 kilometer lange hjemreisen uten motoriserte sleder, ponnier eller hunder.  I februar døde Evans og laget var nede i fire personer, og i mars ble frostskadene til Oates så alvorlige at han selv valgte å forlate kameratene for å gå inn i den sikre død. Skaden hemmet han såpass mye at han mente de hadde en større sjanse for overlevelse uten ham. Den 29. mars døde uansett Scott, Wilson og Bowers av sult og utmattelse, bare 20 kilometer fra matdepotet.

Til Sydpolen med Burberry

De fleste kjenner Burberry som et dyrt luksusmerke med et karakteristisk rutemønster. For Roald Amundsen – den første til å nå Sydpolen, betød navnet noe helt annet.

burberryOpp fra skyttergraven

Thomas Burberry åpnet sin første butikk i Basingstoke i 1856. Han fant ettehvert opp gabardin, et stoff som både var sterkt, pustende og vannavstøtende. Burberry skjønte at han her satt noe som kunne legge grunnlaget for et helt imperium. Han mente at stoffet burde være perfekt for det militære, han produserte en frakk med krage som offiserene brukte i skyttergravene, denne ble kalt trench coat, et plagg som etterhvert har blitt et vanlig syn på gata.

Motpoler

brtiBurberry har hatt ambassadører som Romeo Beckham, Andy Murray og Emma Watson. Det som imidlertidig er mindre kjent er at merkets første ambassadør var vår egen polarhelt. Gabardin – Thomas Burberrys nyvinning var perfekt for Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen. Han brukte plaggene i kombinasjon med pels. Den lave vekten og gode fleksibiliteten gjorde det fullt mulig å gå på ski og arbeide med hunder uten å bli hverken for varm eller for kald. Amundsen var i utgangspunktet bare ute etter å bruke Burberry som teltmakere, men ble etterhvert overbevist om å kle seg fra topp til tå med skredderens plagg.

Tidligere har vi nevnt polfarere som Erling Kagge som hadde en sponsoravtale med klokkeprodusenten Rolex, men Amundsen var ikke bare først ute til å nå Sydpolen, han var også først når det gjaldt å skaffe seg sponsoravtaler. Kaptein Robert Falcon Scott tapte på målstreken for Roald Amundsen, han benyttet seg av Burberrys teltduker, men gikk for et tykkere og tyngre materiale til klærne. Dette var nok en av mange tabber som gjorde at Scott og hans lag aldri kom i live fra ekspedisjonen. Der Amundsen brukte hunder, brukte britiske Scott ponnier og der Amundsen brukte ski, gikk britene til fots.

Karriere som polarhelt

Det er ikke alle forunt å å få reise til polare strøk. Spesielt ikke på måte de gjorde det i gamledager, da det meste var uoppdaget og det var plenty av nybrottsland.  Roald Amundsen og Fritjof Nansen ble nasjonalhelter og internasjonale superkjendiser etter sine eventyr. I senere tid har det også kommet mange nye helter, selv om de ikke har nådd opp til sine forgjengere hverken når det gjelder heltestatus eller prestasjoner.

Norge på kartet

x52fTECBørge Ousland er en av disse som har bidratt til å sette Norge på eventyrerkartet også i nyere tid. Han begav seg ut på sitt første eventyr i 1986 da gikk på ski over Grønland sammen med Agnar Berg og Jan Morten Ertsaas. Dette er en stor prestasjon, men gjerne ikke like stor som det kan virke når man ser på kartet. På grunn av at jorden er rund og at den da blir umulig å fremstille korrekt på et flatt papir virker enkelte områder mye større enn de virkelig er. Kart blir fremstilt på ulike måter og den fremstillingen vi er mest vant til å se er Mercators projeksjon, på bildet under kan vi se hvor stort Grønnland er portrettert på vanlige kart og den egentlige størrelse.

Etterhvert tok Ousland på seg tøffere utfordringer som da han var den første til å gå til Nordpolen uten etterforsyninger, en tur han gikk sammen med Erling Kagge. Kagge ble etterhvert den som for alvor tok opp arven etter de norske polarheltene. I 1993 nådde han Sydpolen alene og uten hjelp, etter 1310 km på ski over femti dager. Han hvilte på ingen måte på laubærene etter denne prestasjonen for i mai 1994 besteg han Mount Everest og ble dermed den første til å nå jordens «tre poler», oppført i Guinness rekordbok for dette.
New Yorks kloakk, fra The Bronx, via Manhattan, til Atlanterhavet. Erling Kagge er en av få nordmenn som har figurert på forsiden av Time Magazine og han var i lengre tid en sentral del av Rolex’ reklamekampanjer. Av de senere polarheltene må selvsagt også Jarle Andhøy nevnes, han har vi omtale her tidligere som den siste viking og har vært på både Sydpolen og gjennom Nordvestpassasjen.

Polarhelter og populærkultur

timeDet finnes nå flere reisebyråer som tilbyr turer til polare strøk, her har man muligheten til å komme nært på “den siste villmarken” og samtidig gå i fotsporene til norges nasjonalhelter. Dette er turer man ikke finner hos vanlige turoperatører og ingen av dem har heller vanlige priser. Et rimeligere og definitivt mindre seriøst alternativ til å oppleve et liv i polare strøk er dataspillet Polar Bear simulator, her får man opp jakte og vandre rundt som isbjørn. Det finnes heller få dataspill og simulatorer som tar for seg polare strøk, spillutviklerne i RTG er dog et hederlig unntak. De laget nylig en spilleautomat med polarutforskere som tema, den har fått navnet Polar Explorer og kan finnes på de fleste nettcasinoer. Denne siden av underholdningsverdenen har ikke hatt for vane å fokusere på polarutforskning, men alle som belyser temaet på en god måte er hjertelig velkommen.

Det er heller vanligere at eventyrene blir portretert gjennom bøker, som for eksempel tidligere omtalte Helge Ingstad sine verker. Erling Kagge bygget sin neste karriere på bøkene han skrev . Nylig begav han seg ut på et nytt eventyr da han sammen med urbanisten Steve Duncan gikk på tur gjennom New Yorks kloakk, fra The Bronx, via Manhattan, til Atlanterhavet, dette ble til en egen bok. Erling Kagge er en av få nordmenn som har figurert på forsiden av Time Magazine og han var i lengre tid en sentral del av Rolex’ reklamekampanjer. Av de senere polarheltene må selvsagt også Jarle Andhøy nevnes, han har vi omtale her tidligere som den siste viking og har vært på både Sydpolen og gjennom Nordvestpassasjen. Etter å ha gitt ut På eventyr,  Alene til Sydpolen og Nordpolen: det siste kappløpet startet han sitt eget forlag kalt Familievennen, som senere ble til Kagge Forlag. Jarle Andhøy fikk en TV-karriere etter å ha laget dokumentar om oppdagelsesferdene, i tillegg til å gi ut bøker. 

Ernest Shackleton

Ernest Henry Shackleton var en engelsk-irsk polfarer mest kjent for å ha ledet Endurance-ekspedisjonen mellom 1914 og 1916. Han ble født 15 februar 1874 i County Kildare i Irland, hvor hans far jobbet som lege. Senere flyttet familien til London hvor Shackleton startet på utdannelsen sin. Han avfeide sin fars ønske om at han burde bli lege og satset heller på en kariere i marinen. 1898 fikk han tittelen Master Explorer og reiste mye rundt på de syv hav.

Antarktis blir måleternest

I 1901 ble han valgt ut til å være med på Robert Scott-ledet ekspedisjon til Antarktis. Sammen med Scott gikk han mot Sydpolen, men ble tvunget til å returnere etter at han ble syk under de ekstremt vanskelig forholdene som møtte dem der. Han lærte likevel masse av opplevelsen og tilegnet seg verdifull erfaring.

Etter at han returnerte til Storbritannia tilbrakte Shackleton tiden sin som journalist, før han ble utnevnt til “Secretary of the Scottish Royal Geographical Society”. I 1906 prøvde han seg som politiker ved parlamentet i Dundee, men mislyktes. Han begynte dermed med å planlegge sin neste ekspedisjon til Antarktis. Her var han kaptein på sitt eget skip Nimrod, under denne ekspedisjonen klatret han blant annet til topps på fjellet Elbrus, gjorde mange viktige oppdagelser. For denne reisen ble han adlet.

Ikke med Scott til Sypolen

Robert Falcon Scott prøvde i 1911 på nytt å nå Sydpolen, denne gangen uten sin tidligere følgesvenn Shackleton. Kanskje hadde de vokst seg for store for hverandre, slik at det ikke var plass til to så markante oppdagere og personnligheter på en ekspedisjon. I Ettertid mente mange at Robert Falcon Scott burde ha tatt med seg Shackleton på grunn av hans unike kunnskaper om Antarktis. Scott kom som vi vet aldri tilbake fra denne ekspedisjonen i live etter at Roald Amundsen hadde nådd Sydpolen før ham.

En helstøpt mann

 

Helge Ingstad var juristen, forfatteren, polarhelten, vitenskapsmannen og pelsjegeren som beviste at vikingene var de første til å oppdage Amerika, hele 500 år før Christopher Columbus

Eventyreren

Han var utdannet jurist, men etter få år foran pulten fant han ut at livet som kontorrotte ikke var noe for ham. Derfor dro den 27 år gamle Helge Ingstad til Nord-Canada for å drive pelsjakt i 1926. Ingstad returnerte til Norge fire år senere og gav ut boken Pelsjegerliv her forteller han om  livet blant Nord-Canadas indiandere. Etter returen til Norge ble han sysselmann på Grønland og gav ut Øst for den store bre i som fortalte om tiden hans på Grønland i 1935. Bøkene skaffet han internasjonalt ry som en heltemodig eventyrer, men også som en stor forfatter. Knut Hamsun var blant dem som hyllet Helge Ingstads litterære verker.

helgeVikingenes mann

Ingstad døde i 2001 –  101 år gammel. En av de mange milepælene som står igjen er at han beviste at vikingene var de første til å oppdage Amerika – 500 år før Columbus. Lenge ble teorien om at vikingene var først sett på som en legende, og generasjoner av skolebarn har alltid blitt fortalt at Christopher Columbus var den første. Han var fascinert av de islandske sagaene og i 1953 begynnte han arbeidet med å studere de nordiske bosetningene som var utgangspunkt for vikingenes amerikareiser. Etter å ha studert sagaene og et vikingkart av Vinland fra 1440, begynnte Ingstad å utforske kysten langs Nova Scotia, Quebec, Newfoundland og Labrador på søken etter vikingspor. Etterhvert kom han frem til L’Anse aux Meadows hvor sjøkanten gav lovende indikasjoner på at det hadde vært en vikingbosettning på stedet. Sammen med ti eksperter gikk Ingstad og hans kone i gang med utgravingsarbeidet.

Funnene de gjorde viste at vikingene hadde vært på det amerikanske kontinentet allerede 500 år før Christopher Columbus. Myndighetene på Newfoundland fredet umiddelbart området og det ble senere satt på UNESCOs verdensarvliste.

Den siste viking

Han har søkt friheten på havet, utfordret myndighetenes restriksjoner og alltid villet hedre sjømennene som har seilt før han. Jarle Andhøy er ingen typisk norsk oppdager.

Som 19-åring la Jarle Andhøy ut på en 352-dagers seilas med en 27-fots seilbåt han døpte Beserk. To år senere brukte han den samme båten da han seilte til Antarktis og nær ble senket av en kjempebølge. Opptakene fra denne ekspedisjonen ble til Tv2-dokumentaren «Berserk i Atlantis», den første av en lang rekke dokumentarer om Andhøys ekspedisjoner.

I tillegg til et usedvanlig stort mot og god retningssans, har Jarle Anhøy vist seg som en usedvanlig dyktig filmskaper. Der de andre ekspedisjonsheltene har vært opptatt av å fremstille et glansbilde av seg selv og ekspedisjonene sine, viser Andhøy også medaljens bakside enten det er slåssing, drikking eller annen utagerende oppførsel.

På nær sagt alle ekspedisjonene har Andhøy fått problemer med myndighetene, men enten han har møtt kanadisk politi, russisk kystvakt, Utenriksdepartementet eller Polarinstituttet nekter Andhøy å fire på prinsippene om den frie sjømann.

jarle

 

Seiler sin egen sjø

– Og jeg kommer aldri til å søke norske polarmyndigheter om noe som helst! Norges Utenriksdepartement og Polarinstitutt bør heretter bare ligge unna fremover når jeg legger ut på tokt. Ifølge antarktistraktaten er området rundt Antarktis internasjonalt farvann, og da må Norge holde seg til havrettskonvensjonen, har han uttalt

– Jeg lengter etter å være på havet, etter sørisen og Antarktis. Det er mitt hjem. Det er frihetens siste skanse. Der er det ingen grenser, det er endeløst. Å kunne ferdes rundt på havet er en helt fantastisk følelse som vi har i oss etter vikingene, sa Anhøy til VG i februar i år.

Berserk til Valhall

Andhøy har seilet gjennom Nordvestpassasjen og innehar verdensrekorden for nordligste seilas, egenskapene som filmskaper fikk også etterhvert oppmerksomhet. Under Gullruten i 2009 vant «Berserk gjennom Nordvestpassasjen» prisen for beste dokusåpe, men Andhøy og gjengen ga prisen videre til Tangerudbakken-beboerne – som var nominert i samme kategori.

Andhøys fjerde ekspedisjon fikk navnet Berserk til Valhall, her dro han sammen med Alex Rosén og David Mercy i vikingen Ottars fotspor rundt Kolahalvøya og gjennom de russiske elvene og kanalene mot Østersjøen.

Ut på tur!

Her på polarenvironment.no elsker vi turer — både de store og de små turene. Selv om denne siden først og fremst handler om alt som er relatert til polarvirksomhet, som forskning, historie og arbeid med å øke bevisstheten på polarområdene, tror vi også at mange som er faste lesere på denne siden er mennesker som er glad i å gå på tur. Nordmenn generelt er jo veldig glad i å gå på tur, det er noe veldig urnorsk ved det å gå tur. Hvis du er en av de som helst bruker høst-, vinter-, jule-, påske- eller sommerferien på å gå lange turer for så og tilbringe natten i et selvoppslått telt, er denne artikkelen for deg. Eller kanskje du er en av de som drømmer om dette, men som enda ikke vet helt hvordan man skal gjennomføre en slik tur? Her har du tipsene du trenger for å komme i gang.

ut på tur
Gjeng på tur i den norske fjellheimen

Planlegg godt

Planlegging er avgjørende. Det første man må gjøre når man skal på tur er å finne ut hvor man vil. Vil man på en todagerstur på den nærmeste fjelltoppen? Eller snakker vi en hel uke på Hardangervidda? Dette må først avgjøres, deretter hvem som skal være med på turen. Om du ikke er kjent i området eller ikke er vant til å gå på utfordrende turer, vil vi anbefale deg å ta med en turpartner. Det er alltid bedre å være to, i tilfelle et problem eller en situasjon skulle oppstå. Når dette er bestemt, må man finne ut hvilken rute som er mest hendig for turen, og i tillegg finne en alternativ rute i tilfelle uvær. Andre ting man må passe på er å pakke sekken med de man trenger, og under kommer en liste over nyttige ting å ha i sekken (denne listen er en generell liste for både vinter-og sommerturer):

  • En ryggsekk som er tilpasset din kroppsvekt
  • Varme klær (ullundertøy, fleece, varmejakke)
  • Regntøy
  • Et sett med klesskift
  • Fjellsko/skistøvler
  • Førstehjelpskit (plaster/gnagsårplaster, sportstape, paracet)
  • Fyrstikker/lighter
  • Lommelykt/hodelommelykt
  • Sovepose eller lakenpose
  • Liggeunderlag
  • Kart og kompass
  • GPS
  • Solkrem og solbriller
  • Proviant (mat for antall dager man skal være på tur + ekstra i tilfelle en nødssituasjon)
  • Utstyr til bål eller primus
  • Toalettpapir
  • Multiverktøy
  • Termos (kaffe, solbærtoddy eller kakao)
  • Penger
  • Fulladet mobiltelefon
  • Powerbank til mobil- og eller nettbrett
  • Underholdning til kveldene (bok, tegneserier, magasiner, nettbrett med internett)
Et nettbrett kan være kjekt å ha, så kan man f.eks. spille spill
Et nettbrett kan være kjekt å ha, så kan man f.eks. spille spill

Om du krysser av ja på alt på denne listen, skal det skal du være forberedt på de fleste situasjoner som kan oppstå. Noe av det viktigste er kanskje godt fottøy, for får man gnagsår og vondt i beina tidlig i turen, er man verken et godt turfølge og man skaper heller ingen god motivasjon for turer i fremtiden. Så kommer det til hva man skal gjøre når man er kommet frem til sin destinasjon eller når man skal ha en liten pause underveis — i alle fall hvis man har med barn, er det viktig å planlegge underholdning og aktiviteter for turen, slik at barna ikke kjeder seg altfor mye. Under har vi laget en liste over ulike aktiviteter og annen form for underholdning man kan ha glede av når man er på tur:

  • Turbingo: Dette er perfekt når man går, da kan nemlig både voksne og barn følge ekstra godt med på omgivelsene, og man kan huke av på de dyrene og vekstene man ser.
  • Lese bok: Det finnes kanskje ikke noe hyggeligere enn å ligge i et telt og lese en bok med hodelommelykt på, men unngå krimromaner som er satt til mørke tjern og vann.
  • Spille kort: Spille kortspill er kanskje en av de enkleste og mest underholdende gruppeaktivitetene man kan finne på, enter om man spiller “Hopp i havet” eller et pokerspill, er man garantert å bli underholdt.
  • Spille spill på nett: Hvis man er av den typen som helst vil ha tid for seg selv etter en lang fottur, lønner det seg kanskje å ta med et nettbrett som har internett, da er det flust av spill man kan more seg med, alt fra spillespill.no til online rulett finnes på nett, kanskje du skal prøve dette spillet med rulett, eller kanskje vanlige casinoer med spilleautomater noe for deg.
  • Se på film: Om man har et fulladet nettbrett og i tillegg en powerbank, er det ingenting i veien for å se en film eller et par episoder av favorittserien din mens du ligger i teltet.
  • Plukk bær: Dette er kanskje mer en dagsaktivitet, og ikke en kveldsaktivitet, men om du går tur om høsten bugner de norske skogene av blåbær og annet godt.
  • Oppdagelsessafari: Med dette mener vi at både voksne og barn kan ha som formål at turen er mer som en oppdagelsesferd, heller enn en vanlig tur. Ha hvert deres kamera, og ha som formål å ta bilde av flest mulige dyrearter eller lek gjemsel på trygge steder.

Vi tror at det er noe for alle og enhver på denne listen, om du helst vil lese bøker, spille rulett, spille bingo eller se på film — kommer du nok ikke til å kjede deg på tur. For noen er det nok å bare være i naturen og kjenne på det å være ute og være frakoblet hverdagens kjas og mas. Det viktigste er at alle som er på tur koser seg og at turen gir mersmak, og for at dette skal skje er det viktig å være godt forberedt.

God tur!

Fridtjof Nansen

Fridtjof Nansen var en vitenskapsmann, filantrop, diplomat og polarentusiast som er vel så kjent for sin Nobels Fredspris som sine ekspedisjoner over Grønland og for den famøse Fram-ekspedisjonen til Nordpolen som gjorde han til nasjonalhelt.

nansenTidlig liv og virke

Herr Nansen ble født 10. oktober 1861 i datidens Aker kommune, som i dag er en del av Oslo kommune. Han kom fra en borgerlig familie, hans far var sakfører, ved navn Baldur Fridtjof Nansen, og hans mor, Adelaide Johanne Thekla Isiodore var datter av en major og baron Christian Fredrik vilhelm Wedel-Jarlsberg, som kom fra en prominent familie. Fridtjof hadde seks halvsøsken og en bror.

Da han gikk på skolen i Kristiania interesserte han seg tidlig for naturfag, og han valgte zoologi som studie da han begynte på Det Kongelige Frederiks Universitet i den norske hovedstaden, fra 1880 til 1882. Avhandlingen hans handlet om slimålens nervesystem, som til slutt ble en doktorgrad i 1888 da han jobbet ved Bergens Museum. Det var da han bodde i Bergen at han fikk muligheten til å bli med på en skute som drev med selfangst som gikk til Grønland og Nordishavet. Det var her han fikk sin første arktiske erfaring, som ga han blod på tann til sine senere arktiske eventyr.

Han fortsatte å bo i Bergen, og var både 2.- og 1. konservator ved Bergens Museum. Han jobbet blant annet med å sortere havprøver av planter og dyr som var innsamlet ved Den Norske Nordhavsekspedisjon i 1876 til 1878. Under dette arbeidet bestemte han seg for å forske på nevroanatomi. Hans arbeid og forskning med dette emnet var banebrytende innenfor nevroanatomien, og denne avhandlingen var starten på en ny æra inne nevroanatomien. Mye fordi det var begynnelsen på forskning av hvordan hjernen fungerer.

Ekspedisjoner

Nansens første ekspedisjon var til Grønland. Han ønsket å utforske det indre av Grønland, og gjøre det motsatte av hva alle andre ekspedisjonsfarere hadde gjort før han. Alle hadde gått fra vest til øst, Nansen gikk fra øst til vest, til mye protest fra mange autoriteter og eksperter. Han tok med seg seks menn, blant annet Otto Sverdrup, også kjent som en av «De Tre Store» i norsk polarhistorie sammen med Nansen og Roald Amundsen. Ekspedisjonen fikk en røff start, da selfangerskuten «Jason» slet med å komme i land på grunn av is. Da de til slutt drev til land, seilte de på to små båter i nesten to uker, oppover langs østkysten av Grønland. Cirka seks uker brukte de på å passere Grønland med ski, dette var første gangen det var en dokumentert kryssing av Grønland. De måtte overvintre på Grønland, fordi de ikke rakk siste båt før vinteren kom. Da brukte Nansen tiden på å studere urbefolkningen på Grønland, inuittene. Grønland-ekspedisjonen resulterte i to bøker og, ifølge Nansen selv, at dette var den spede begynnelsen til langt større polarferder i norske historie.

Fram-ekspedisjonen

Nansens mest famøse ekspedisjon var som gjorde han til en nasjonalhelt. Fram-ferden, som hadde til hensikt å komme seg frem til det geografiske Nordpolen, ved hjelp av en skute. Han fikk ideen til ekspedisjonen da en båt kalt «Jeanette» hadde gått ned utenfor nordkysten av Sibir i 1881, og ble funnet ved den sørvestlige kysten av Grønland et par år senere. Man antok da at vrakrestene mest sannsynlig hadde blitt fraktet gjennom Nordishavet og over selve polpunktet. Dette utviklet ideen om en transpolar strøm, som igjen gjorde at Nansen fikk lyst til å prøve ut teorien om at et spesialbygd skip kunne bli frosset fast i pakkisen, og komme så nært som mulig Nordpolen. Observasjonene som ble utført under denne treårslange perioden, bidro til vitenskapen om, oseanografi, som senere skulle vise seg å bli en av Nansens viktigste verker. Den viktigste observasjonen Nansen foretok seg under denne ekspedisjonen, var at det ikke finnes noen reell landmasse mellom de eurasiske kontinentene og Nordpolen, og man fikk bekreftet at Nordpolen i all sin storhet ikke var noe annet enn en stor dyp sjø.nansen, frem

Dessverre slo planen til Nansen feil, og Fram frøs fast i isen. Da bestemte Nansen seg for å ta med seg Hjalmar Johansen, og krysse Nordpolen på ski. De kom seg et stykke, men måtte snu, da de innså at de ikke ville klare å nå dit de ville. Uansett var dette det nordligste punktet noen mennesker hadde klart å nå. Etter utallige vintre på Nordpolen, traff Nansen og Johansen et britisk ekspedisjonsteam, og de satt på med båten deres til Nord-Norge. Tre år etter ekspedisjonsstart ankom de Norge igjen, og ble mottatt som nasjonalhelter.

Politisk arbeid

Nansen var forkjemper for en unionsoppløsning fra Sverige, og brukte mye tid og energi på dette. Han holdt appeller og ble en viktig frontfigur for ja-siden. Han ble den første ministeren i London, og var også med på å stifte et politisk parti med kortvarig levetid, Frisinnede Venstre. Nansen kan karakteriseres som nasjonalist, og han deltok også i grunnleggelsen av Fedrelandslaget, en norsk konservativ propagandaorganisasjon, også denne med en kort levetid.

nansen, nobels fredsprisNobels fredspris

Da første verdenskrig var over, var Nansen aktiv i arbeidet for å hjelpe krigsfanger og flyktninger. Særlig var det Russland som fikk mye av hans oppmerksomhet, da han arbeidet med å få nødhjelp smuglet inn i landet hvor det var hungersnød. Han ble Folkeforbundets (datidens FN), første høykommissær for flyktninger, og med denne posisjonen utviklet han Nansenpasset. Dette var et pass skapt for hjelpe statsløse flyktninger. Han var også i stor hjelp etter det armenske folkemordet, og han engasjerte seg kraftig for å hjelpe flyktningene. Fridtjof Nansen fikk Nobels fredspris i 1922, for sitt fredsskapende og humanitære arbeid. Premiepengene ble brukt til å bygge bosetninger for flyktninger i Sovjetunionen, Ukraina og Volga.

Nansen var gift med Eva Nansen, og de hadde fem barn. Da hun døde i 1907, giftet han seg på nytt med Sigrun Munthe. 68 år gammel var Nansen da han døde, 13. mai 1930. Det var nasjonal landesorg, med to minutters stillhet og han fikk gravferd på statens regning. Nansen står frem som banebrytende i norsk og internasjonal polarforskning, og har blitt et forbilde for senere generasjoner med polfarere.